Før du begynner: avgrens oppgaven
Ikke start med å «gå gjennom hele løsningen». Velg én tydelig del av tjenesten og én eller to brukerreiser som betyr mye for både brukeren og virksomheten. Det kan være å opprette en konto, finne riktig produkt, sende inn en søknad eller fullføre et kjøp.
Skriv ned følgende før gjennomgangen starter:
- hvem brukeren er og hva brukeren prøver å oppnå
- hvor brukerreisen begynner og når den er fullført
- hvilke enheter og skjermstørrelser som er relevante
- hvilke forretningsmål reisen skal støtte
- hvilke begrensninger, roller eller unntak som må vurderes
Lag et realistisk testgrunnlag
Bruk realistiske data, kontoer og situasjoner. En tom demokonto kan skjule problemer som bare oppstår når historikken er lang, flere roller har ulike tilganger eller brukeren allerede har gjort deler av oppgaven.
Forbered minst én normal situasjon og noen avvik. Hva skjer hvis et felt fylles ut feil, forbindelsen brytes, søkeresultatet er tomt, en betaling avslås eller brukeren går tilbake midt i prosessen? En digital tjeneste må også være forståelig når alt ikke går etter planen.
Gå gjennom tjenesten som en ny bruker
Legg intern kunnskap til side så godt du kan. Les bare det som faktisk står på skjermen, og ikke bruk snarveier du kjenner fordi du har jobbet med løsningen. Stopp ved hvert steg og spør:
- Forstår jeg hva siden eller steget skal hjelpe meg med?
- Er det tydelig hva jeg kan gjøre, og hva som skjer etterpå?
- Brukes ord og begreper målgruppen kjenner?
- Får jeg bekreftelse når en handling er utført?
- Kan jeg rette feil uten å miste arbeid eller begynne på nytt?
- Er viktig informasjon synlig før jeg må ta et valg?
Gjenta reisen på mobil dersom mobil er relevant. Ikke nøye deg med å gjøre vinduet smalere: bruk tjenesten med berøring, skjermtastatur og den faktiske plassen en mobilskjerm gir.
Bruk prinsipper som støtte – ikke som fasit
Et sett med prinsipper for brukervennlighet gir gjennomgangen struktur. Nielsens ti heuristikker er et godt utgangspunkt, men du kan også bruke etablerte mønstre, tilgjengelighetskrav og egne designprinsipper.
Ikke registrer et funn bare fordi grensesnittet avviker fra en regel. Forklar alltid hvilken konkret oppgave som blir vanskeligere, hvem som rammes og hva konsekvensen er. Konteksten avgjør om avviket er et problem.
Les mer om prinsippene i Hva er en heuristisk evaluering?
Dokumenter hvert funn på samme måte
Bruk en fast mal, slik at funnene kan sammenlignes og behandles som arbeidsoppgaver. Ett funn bør beskrive ett problem – ikke en hel side med løst beslektede observasjoner.
- SituasjonHvor i brukerreisen oppstår problemet, og hva forsøker brukeren å gjøre?
- ObservasjonHva i grensesnittet er uklart, mangler eller oppfører seg uventet?
- KonsekvensHva kan problemet føre til for brukerens forståelse, tillit eller fremdrift?
- AnbefalingHvilke konkrete endringer kan løse eller redusere problemet?
- PrioritetHvor viktig er funnet sammenlignet med resten, og hvorfor?
Brukeren får ingen bekreftelse på at endringen er lagret.
Konsekvens: Brukeren kan trykke flere ganger, forlate siden i tvil eller kontakte kundeservice for å kontrollere resultatet.
Anbefaling: Vis en tydelig bekreftelse i samme kontekst som handlingen. Oppdater også knappens tilstand mens lagringen pågår.
Prioriter etter konsekvens – ikke irritasjon
Ikke alt som ser uheldig ut, er viktig. Prioriter funnene etter hvor alvorlig konsekvensen er, hvor ofte situasjonen oppstår og hvor sentral oppgaven er. En liten uklarhet i betalingssteget kan være viktigere enn et tydeligere visuelt problem på en side få besøker.
- Kritisk: Brukeren kan ikke fullføre en sentral oppgave eller risikerer et alvorlig feilvalg.
- Viktig: Problemet skaper betydelig usikkerhet, ekstraarbeid eller frafall.
- Bør forbedres: Problemet svekker opplevelsen, men hindrer vanligvis ikke oppgaven.
Skriv én kort begrunnelse for prioriteten. Det er begrunnelsen – ikke etiketten eller poengsummen – som gjør prioriteringen nyttig for teamet.
La noen andre utfordre vurderingene
Gå gjennom funnene sammen med en kollega som ikke deltok i evalueringen. Be personen kontrollere om problemet kan gjenskapes, om konsekvensen er rimelig forklart og om anbefalingen faktisk løser årsaken.
Teamet bør også skille mellom det dere vet og det dere antar. Hvis et funn bygger på en antakelse om målgruppens behov, språk eller atferd, merk det som en hypotese og test det på mennesker i målgruppen.
Gjør rapporten om til handling
Avslutt med en kort presentasjon for dem som skal beslutte, designe og bygge. Begynn med de viktigste brukerreisene og de mest alvorlige funnene. Diskuter tekniske rammer og velg hvilke anbefalinger som skal gjøres om til oppgaver.
Bevar skjermbildet, konsekvensen og begrunnelsen når funnet flyttes til backlogen. Hvis bare en kort oppgavetittel blir igjen, forsvinner ofte innsikten som gjorde oppgaven viktig.
Når er et blikk utenfra verdt det?
En intern evaluering har én tydelig fordel: Teamet kjenner tjenesten, målgruppen og begrensningene. Den samme kunnskapen er også en svakhet. Det er vanskelig å se hvilke forklaringer, begreper og snarveier en ny bruker ikke kjenner.
Et eksternt blikk er særlig nyttig når tjenesten er forretningskritisk, teamet er uenig om prioriteringene, en større redesign nærmer seg eller dere vil kontrollere den interne evalueringen før viktige beslutninger tas. Men begynn gjerne selv: En systematisk intern gjennomgang er langt bedre enn å vente med kjente problemer.
Faglig grunnlag
Vurderingene bygger på erfaring fra mer enn 15 år med digitale produkter, etablerte prinsipper for interaksjonsdesign og brukervennlighet, og tjenestens konkrete kontekst. Les også ISO 9241-11 om brukervennlighet og Nielsen Norman Groups arbeidsbok for heuristisk evaluering.